Baluba

एक खेल रेट्रो फुटबॉल कार्ड पर आधारित है।

Inneholder:

- Et spill basert på retro fotballkort.

- Hysterisk morsomme bilder av gamle og nye fotballstjerner.

- Fun-fact hints.

Sammenlikn gjerne med venner, men husk at 2-0 er en farlig ledelse.

Hvem kunne vel la være å skryte når de hadde selveste Lothar Matthaus (Tyskland) i fotballkort-samlingen sin? Hvor mange mål han dunket inn fra 40 meter+ i Italia VM 1990 husker vi ikke eksakt, men vi kan sverge på at det var over 30! Ikke rart Tyskland vant VM det året.

Et godt stykke nord for Italia, og månedsvis før VM i 1990, fikk jeg meg en klistremerkesamlingsbok for VM. På Hellemyrkiosken solgte de fotballkort til oss kidsa som hadde ett formål i verden. Nemlig få ALLE kortene i klistreboka.

For ukepengene fikk jeg lov til å kjøpe en pakke med 10 kort, men samme hvor mye jeg kjøpte så var det bare russere, østerrikere og costa ricanere som lå i pakkene. Det var ikke akkurat "collectors items" vi snakket om. En dag jublet jeg over å få nedelandske Koeman i kortbunken, før jeg oppdaget at det var ikke Erwin Koeman som hadde verdens kraftigste høyrebein på de tider, men hans bror Ronald som jeg selvfølgelig IKKE hadde.

Men EN hendelse skulle endre på min samling.I alle fall for en liten periode. Bursdagen til Kristoffer. Han hadde ønsket seg penger. Og penger fikk han. Det han ikke hadde sagt til sine foreldre, var at han ønsket seg penger til å kjøpe fotballkort. Noe han også gjorde. For den samlingen av mynter og hunderlapper han hadde fått av venner og familie gikk han på kiosken og dundret samlingen med kronasjer på kioskdisken. Tilbake fikk han en bunke med fotballkort som gjorde han den mest populære gutten i Hellemyr Terasse. Kristoffer satt nemlig med en byttebunke av fotballkort større enn noen kunne tenke seg. Mine russere og østerrikere ble byttet inn mot italienere, tyskere og engelskmenn.

I en stakket stund var jeg lykkelig. Jeg øynet målet om å nå full VM-1990 klistrebok. Men drømmen brast. Kanksje halvtimen etter det store kortbyttet ringte Kristoffer på døra. Han trengte dem tilbake igjen. Mora hans hadde funnet ut av Kristoffers noe utradisjonelle bruk av bursdagspenger og hadde beordret han til å få alle kort tilbake, og jeg hadde vel ikke noe valg.

Kristoffers mor leverte kortene til kiosken og fikk pengene tilbake. I ukene som gjenstod frem til VM kunne vi kjøpe ferdig-utpakkede enkeltkort i kiosken. Men hvem ville kjøpe det? Selv om det var haugevis av kort jeg manglet handlet det jo ikke om å kjøpe noe man visste hva var. Det jeg kjøpte var følelsen av å åpne en forseglet pakke med fotballkort. Det var julaften og bursdag hver gang. Forventningene var alltid store, skuffelsen desto større, men drømmen om neste pakke levde videre.

Det er dette som er innholdet i Baluba. Om du har lest helt ned hit, så skjønner du at den beste beskrivelse vi kan gi av spillet, er at vi ønsker å gjenskape følelsen av å åpne en ny fotballkortpakke. Leke med kortene og snakke om dem med sine venner.

Men lang story lagt til side. Spørsmålet blir: Husker du navnene på de gamle fotballstorheter om du ser bilde av dem? Har du kontroll på dagens store og små fotballhelter? Og kanskje viktigst, kan du dette bedre enn vennene dine?

Kos deg, livet er nemlig gøyere for de som er glad i fotball.

PS. I senere tid har jeg også tilgitt Kristoffers mor.